Salt, på veien?

 

Jeg liker vinter, og jeg bor her jeg bor fordi jeg vil ha -og liker ordentlig vinter, med snø og minusgrader. Det vil også si at jeg vil ha snødekte veier, uten veisalt. Og heldigvis har vi minimalt med saltede veier her.

 

Dessverre ligger Norge i verdenstoppen i å bruke veisalt. De siste 20 årene har bruken av veisalt økt, mye på grunn av klimaendringene. I vintersesongen 2020/2021 ble det brukt 82 000 tonn salt på riks- og fylkesveier (i tillegg brukes det veisalt på kommunale -og private veier).

Bilde: Canva.com

 

Men veisaltet har en stor konsekvens for natur og miljø. Mindre enn én teskje salt på fem liter vann kan være skadelig for organismer som lever i ferskvann. Med mer salt i innsjøene blir det betydelig mindre dyreplankton. Når det blir mindre dyreplankton vokser planteplanktonet. Planteplankton består i hovedsak av encellede, mikroskopiske alger. Og med flere alger forhindres sollyset i å komme gjennom overflaten og vil føre til mindre lys på bunnen av innsjøen, noe som igjen påvirker de som lever i innsjøen negativt. Planktonalgene danner næringsgrunnlaget for dyrene i havet og i ferskvann, og er dermed også grunnlaget for fiske og fangst.
Om vi skal beskytte både fisken og drikkevannet i innsjøene våre, bør vi derfor slutte å salte veiene!

 

Å har rent drikkevann er ikke til å kimse med. 2,2 millioner mennesker dør hvert år av forurenst vann, og mindre enn 3 prosent av verdens vannressurser er ferskvann. Norge er ett av få land i verden som fortsatt kan drikke vannet direkte uten å måtte rense det først.
Har du lest denne: Når drikkevannet blir dødelig

 

Bilene lider også av de saltede veiene. Saltet legger seg på bilen og skader karosseri og understell. Saltet vi bruker i Norge inneholder ikke bare natriumklorid, men også kalsiumklorid, som gjør at isen smelter ved lavere temperatur og fører til mer rust.

 

Men de som lider mest av veisaltet er dyrene, ikke bare organismer og fisk. Hundepoter lider ofte veldig av veisalt. Saltet etser seg inn i tredeputene og kan gi skader som er smertefulle. “Det er bare å putte på potesokker” -er manges løsning på dette problemet. Men hva med rev, hare, gaupe, ekorn og mus (blant annet)? Ingen kan ta potesokker på de ville dyrene. Og det skal virkelig ikke være nødvendig å ha potesokker på hunden heller, for å skulle beskytte de mot veisalt.
Et annet problem er at mange dyr trekker ned til veien for å spise saltet. Dette fører så alt for ofte til påkjørsler og skader på både biler, mennesker og dyr, og kan i verste fall også føre til død.

 

Ja, det er litt vanskeligere å kjøre på snø og is, men istedenfor å salte veiene, kanskje vi heller bør fokusere mer på å ha flere timer glattkjøring og opplæring av glattkjøring når vi kjører opp for bil??

 

Slik jeg ser det, gjør veisaltet ingenting godt. Nei til veisalt!

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Bilde: Fotavtrykket
#veisalt #natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket

 

Spare penger, og naturen, i jula?

Bilde: Fotavtrykket

 

Jeg mener at det å spare penger går hånd i hånd med å spare natur og miljø. Dette er fullt mulig i disse tider også når de aller fleste skal feire jul.

 

Jeg er for eksempel ganske sikker på at de aller fleste har, minst et par, klesplagg i skapet sitt man kan pynte seg med, også denne julen. “De mest klima- og miljøvennlige klærne du kan bruke – er de du allerede eier. Det er aldri en skam å gjenta samme antrekk!” Det beste, både for bankkontoen og for natur og miljø, er å ikke kjøpe ny(e)tt plagg hvert år bare for jule -og nyttårsfeiringen. Men må du ha noe annet å pynte deg med i år, hva med å låne? Eller å kjøpe brukt?

Bilde: Fotavtrykket

 

Julegaver er kanskje det mange bruker mest penger på før jul. Fire av fem opplever å få julegaver de ikke har bruk for. Seks av ti bytter julegavene, og så mange som en tredel kaster gavene de ikke liker eller har bruk for. Men for de aller fleste er det gleden av å gi som er det viktigste, ikke hva som er prislappen på selve gaven. Hele 48 prosent av det norske folk kan faktisk tenke seg å få brukte gaver til jul. Dette viser tall fra Forbrukerrådet (2022). Så hvorfor kjøper du ikke gavene på et loppemarked, Finn.no eller en gjenbruksbutikk i år?
Trenger du tips til hva du kan kjøpe, sjekk denne: Gjenbruk er de fineste gavene!

Det er fint å sette pris på de vi er glad i. Men det er mange måter å vise glede på, vi må ikke bruke penger. Har vi ikke mer enn nok ting? Det vi trenger mer av er: å kunne prate sammen, virkelig lytte til hverandre. Vi trenger flere klemmer, omfavnelser. Nærhet, tilhørighet og forståelse. Vi trenger mer latter og glede. Kanskje vi burde bruke mer av vår tid, til hverandre!?

Bilde: Fotavtrykket

 

Når du skal pakke inn gaver kan det være lurt å bytte ut det vanlige innpakningspapiret med noe annet. Du sparer både penger og naturen på dèt! Det tradisjonelle gavepapiret er ofte glanset, farget og kan inneholde glitter. Dette gjør at gavepapiret ikke kan resirkuleres og bli til nytt papir. Gavepapiret har derfor en veldig kort levetid, og bruker store miljøressurser med tanke på produksjon, transport og behandling av søpla etterpå. Pakk heller inn gavene med gråpapir, eller gavepapir du har spart på, reklame, aviser osv. Og bruk restegarn, hyssing og lisser som bånd. Og så kan du jo f.eks pynte gavene med noe du finner ute i naturen, eller knapper, smykkeanheng og nåler.
Og du, får du gaver med glanset, farget og glitrende papir, husk å kaste det i restavfallet!

Bilde: Fotavtrykket

 

En annen ting vi bruker mye penger på til jul, dèt er mat (og drikke)! Og dessverre er jula høysesong for matsvinn. En gjennomsnittsnordmann kaster til vanlig 3,2 kg spiselig mat en vanlig måned, i jula kaster vi 10 prosent mer! Lag derfor ikke mer mat enn nødvendig til jul. Planlegg måltidene før du drar på butikken. Og blir det rester, ta vare på maten og bruk restene til frokost, lunsj eller middag dagen(e) etter. Du MÅ ikke ha 7 slag julekaker til jul heller, lag kun de julekakene du tror du kommer til å spise.

Bilde: Fotavtrykket

 

Og så er jeg sikker på at de aller fleste har masser av julepynt og juletilbehør. Det er kanskje ikke nødvendig å kjøpe nytt i år, hva med å pynte med det du har.
Og visste du at det tar ca. 13 år å dyrke fram et “juletre”? Og mange av trærne blir ikke solgt heller fordi de ikke er fine nok. Tenk hvor mange grantrær vi kunne spart, hvis vi ikke måtte ha et levende tre inn i stua hvert år!?

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Bilde: Fotavtrykket
#jul #natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket

 

9 ting jeg vil gjøre i desember

Bilde: Fotavtrykket

 

1. Skrive innlegg om natur, miljø og klima.

 

2. Telle søppel. I hele år (2023) har jeg fulgt med på hvor mye søppel jeg kaster, og jobber for å kaste minst mulig. Nå, i slutten av desember, skal jeg ha en siste opptelling på hvor mye søppel jeg har kastet i år. Og så skal jeg legge en plan for neste år, slik at jeg kaster enda mindre.

 

3. Gå mange turer i det nydeligste vinterlandskap.

 

4. Følge med på Gryxen-Awards. Fotavtryket er faktisk nominert i hele tre kategorier, noe som “blows my mind”! Årets stjerneskudd, meningsytrer og årets forbilde. Ikke at jeg forventer å vinne, men å bli nominert er for meg “over the moon”.

 

5. Lappe sokker. Jeg har en del ullsokker som har fått hull, sliter stadig på ullsokker egentlig. Da er det bare å finne frem nål og garn og lappe hullene.

 

6. Kanskje får jeg kokt kraft og laget saft i desember?

 

7. Telle hvor mange klær jeg har. I fjor gjorde jeg en opptelling i klesskapet, og da hadde jeg 157 plagg. Men den gang regnet jeg ikke med undertøy og sokker, votter og luer/ pannebånd, sko, vesker og skjerf/ sjal. Siden i fjor har jeg også sydd nye plagg, arvet -og kjøpt noen på Fretex. Men jeg har også gitt bort noen klesplagg til venner og familie. Det hadde derfor vært gøy å finne ut av hvor mye jeg eier nå. Og hvor mye av dette som er gjenbruk.

 

8. Se serie. Jeg har en liten nerd i meg og elsker å se film og serier. Vi har akkurat byttet fra Disney+ til Netflix, og er ute etter gode serier å se. Jeg har allerede sett mange serier på Netflix, men må ha noe nytt, kanskje har du gode tips? Jeg foretrekker fantasy, science fiction, thriller, krim og action.

 

9. Og så skal jeg selvsagt lage mye god mat, av blant annet hjemmelaget elg og hjort. Og prioritere norske matvarer når jeg handler. Jeg skal også fortsette å bruke alle de fine strikkede plaggene mine, og mate fuglene.

 

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Bilde: Fotavtrykket
#natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket

 

Det gikk ikke helt som planlagt

 

Da har november takket for seg. Og november var virkelig en nydelig måned, med sine flotte farger og lune snø. 1. november skrev jeg en liste over 12 ting jeg ville gjøre i november. Hvordan gikk det egentlig, fikk jeg gjort alt jeg tenkte?
Og svaret er nei.

Listen kan du lese her: 12 ting jeg vil gjøre i november

Det skjedde en del uforutsette ting som endret på planene. Vi fikk plutselig besøk en hel uke. Og jaktlaget tok hjort, som vi måtte gjøre opp.
Visste du forresten at jakt er bra dyrevelferd?

Bilde: Fotavtrykket

 

Å lage saft eller å koke kraft tar gjerne en hel dag, og krever en del planlegging. Derfor fikk jeg ikke gjort dèt, men håper på å finne tid til dette i desember. Men jeg har laget leppepomade!

Bilde: Fotavtrykket

 

Jeg har også sydd inn kragen på en skjorte og lagt opp ei bukse, så symaskinen ble i alle fall brukt. Jeg har også brukt masse deilig hjemmelaget strikk, kjøpt Norsk mat -og laget mye god mat! Jeg har gått turer, gitt fuglene mat, sett Ahsoka og Obi-Wan Kenobi -seriene og spilt TV-spill.

Jeg har fått gjort mye av det jeg ønsket, og enda litt til. Og resten haster det jo ikke med.
Liste for desember kommer.

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Bilde: Fotavtrykket
#natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket

 

Takk for laget…

Bilde: Fotavtrykket

 

Takk for laget, for denne gang, kjære november. Du har slett ikke vært grå, eller trist. Dog har du vært litt kald, men det var egentlig som forventet. Her jeg bor er vi vant til at det er minusgrader og snø når du kommer.

Bilde: Fotavtrykket

 

Kjære november, du har vært ganske så fin. Du har pakket oss inn i et fint hvitt lag med snø. Gitt oss den fineste utsikt, nesten som et postkort.

Bilde: Fotavtrykket

 

Du har gitt oss de mest spektakulære farger. Rosa, lilla, oransje, rød og alle mulige nyanser av blå, har lekt seg på himmelen både sent og tidlig.

Takk for laget, kjære november, for denne gang. Håper du blir like fin neste år også!

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Bilde: Fotavtrykket
#natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket

 

Tenk hvis flere tenkte sånn??

 

Her om dagen kom jeg over DETTE innlegget på NRK.no. Og jeg ble så utrolig glad! Tenk om vi kunne hatt flere mennesker i maktstillinger som tenker sånn?
Det er ikke mange dagene siden jeg skrev at jeg er sliten av politikk og penger, symbolikk og fasader. Og av at det alltid skal virke så flott og perfekt, utad. Men så finnes det altså små håp. Det finnes faktisk mennesker i maktstillinger som tenker på noe mer enn bare penger!

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Bilde: Canva.com
#natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket

 

Ord uten handling

 

I går skrev jeg at november har vært litt tøff, at jeg er sliten og kjenner på en stor klump.
Innlegget i sin helhet kan du lese HER
At jeg ikke vet helt hvordan jeg skal ta tak i problemene. Men så fant jeg ut av det, hvor jeg synes at vi skal begynne -fordi denne klumpen jeg kjenner på, at jeg er sliten og har hatt det tøft, det hander om “vi”, om alle sammen! Det handler om det vi gjør (eller ikke gjør) mot naturen, miljøet og jordkloden vår.

 

Vi må slutte med symbolpolitikk, ord uten handling og saker som kun fører til penger i enkeltes pengesekk. Det vi burde gjøre, gir faktisk ikke penger i noens sekk, det handler kanskje mest om at vi sparer penger. OG vi sparer naturen.

La oss se på dette. Hva kan vi gjøre?

Bilde: Fotavtrykket

 

Ja, det er bedre for miljøet at vi kjører elbil, fordi elbilen i seg selv ikke har avgasser som forurenser. MEN, men med tanke på alt som må til for å lage en ny elbil (bl.a utgravningene av litium og kobolt), mikroplast fra bildekk og vraking av biler -som er ødeleggende for naturen! Er det derfor BEST for natur og miljø at vi ikke kjøper ny bil. Og det aller, aller beste er at vi kjører så lite bil som overhode mulig. Altså, uansett hvilken bil du kjører! Og at vi ikke kjøper bil, før vi MÅ ha “ny” bil.

 

Ja, det er bedre for miljøet å få energi fra fornybar strøm, som for eksempel vindmøller. MEN, men med tanke på all den naturen som ødelegges, og alle dyrene som dør i prosessen -eller mister bostedene sine -eller dør på grunn av rotorblader. Og alle materialene som må til for å sette opp nye vindmøller -og som må kastes igjen. Egentlig, uansett hvor vi får strømmen fra, så er det aller best å bruke minst mulig strøm! Vi må ikke dusje hver dag, vi må ikke ha 24 grader inne hele året, vi trenger ikke lys på i alle rom til en hver tid, klær må ikke vaskes så ofte som vi tror og vi er altfor avhengig av elektronikk.

 

Dette med å spare strøm bringer meg over til neste, viktige, punkt. Nemlig å kjøpe mindre ting! Om det er verktøy, klær, pynt, elektronikk, eller hva det måtte være. Kjøper vi kun det vi har bruk for, bruker vi mye mindre strøm på å lage noe nytt. Vi sparer selvsagt naturen også, når vi ikke må utvinne nye mineraler, flere trær må ikke felles og mere olje må ikke pumpes -for å lage nye ting. Og vi får mindre søppel som kastes!

 

Hvis vi ikke kjøper, bruker og forbruker mer enn vi , da tror jeg at vi kan redde kloden vår.

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Har du lest: MARERITT!  og  Hvorfor må du ha noe nytt?

Bilde: Fotavtrykket     Å reparere det vi eier er også veldig bra for natur og miljø! Og for vår egen pengesekk.
#natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket

 

Bare veldig, veldig sliten!

Bilde: Fotavtrykket

 

November er snart over. Og det har vært noen tøffe dager. Jeg er sliten, sånn type -skulle ønske jeg var en bjørn i november og kunne gå i hi -type sliten. Men det er slett ikke fordi det er vinter, eller snø, eller kulde. Jeg er sliten av systemet (som ikke virker), av samfunnet. Jeg er sliten av politikk. Av penger. Jeg er sliten av symbolikk og fasader. Av at alt skal virke så flott og perfekt utad, men så er det slett ikke dèt. Jeg blir ekstremt sliten av at noen som har mye fra før får enda mer, og de som har lite får enda mindre.

 

Mest av alt blir jeg sliten av grønnvasking og alle som bruker “det grønne skifte” og klimakrise til sin fordel. Fordi det er penger og profitt som kommer først. Mennesker blir lurt av griske folk som vil ha mer penger i kassa, og berømmelse, heller enn å faktisk bry seg om natur og miljø.

 

Og jeg vet ikke en gang hvor eller hvordan jeg skal ta tak i probleme(ne)t. Fordi det er så enormt mye. Alle sakene bare samler seg sammen, som i en kvern, oppe i hodet mitt, og lager en stor klump av det hele. Og det er denne “klumpen” som gjør meg så ufattelig sliten. Den tynger meg liksom på skuldrene.

Bilde: Fotavtrykket

 

Hvor skal jeg begynne? Skal jeg begynne med elbil, med utgravingen av litium og kobolt, som ødelegger så sinnsykt mye natur, og det høye utslippet av mikroplast fra bildekkene, resirkulering av bilbatterier og strømmen som skal til for å lade bilene. Eller skal jeg begynne med vindmøller, som også ødelegger sinnsykt mye natur -og bostedet til så mange ville dyr, insekter og fugler, trær, planter, sopp og mange andre vekster som er viktige i og for skogen, og naturen. Eller at vindkraft først og fremst er lik penger.
Men hvis jeg begynte med elbil og vindmøller. Hvor skulle jeg fortsette?

 

Skulle jeg fortsette med nedleggelse av gårder? Om at 75 prosent av alle norske gårder har lagt ned driften, og at dette ikke bare er ille for matproduksjon og selvberging, men at det også er ille for naturen. For mangfoldet av dyr og insekter. For at det ikke skal gro igjen, og for godt jordsmonn. At vi ikke bare bør dyrke grønnsaker i jorda, fordi kyr, sauer, geiter, griser og høns er med på å forbedre og å lage en god jord.

 

Skulle jeg så fortsette med overforbruk, eller er det akkurat der jeg skulle ha begynt, fordi det er der det aller, aller største problemet ligger. Det er der vi MÅ ta tak og gjøre endringer. “Nøysomhet” var det ei klok dame skrev om for noen dager siden, og det er med nøysomhet jeg synes vi skal begynne. Kanskje er det til og med nøysomhet som er løsningen på problemene!? Jeg synes vi skal begynne der, med nøysomhet!

Klumpen jeg har inni meg er nok ikke borte, jeg er redd den alltid kommer til å være der, så lenge jeg vet at vi ødelegger jorda vår i kampen om å bli mest mulig rik, på penger og berømmelse.

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Har du lest: Hva er det egentlig vi trenger MER av?  og  Søppel?

Bilde: Fotavtrykket
#natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket

 

Hæ? Gryxen-Awards..?

 

Jeg personlig har aldri vært først eller best til noe. Ikke har jeg strebet etter å være en ener heller, å få masse oppmerksomhet er liksom ikke helt min greie. Men jeg er jo menneskelig og trenger (av og til) å føle på å bli både sett og hørt og satt pris på.
Det jeg gjør -og det jeg streber etter å gjøre, for natur og miljø, er mest en stille sak. Joda, jeg deler mine meninger, tanker og observasjoner her i Fotavtrykket og med internett, men det er likevel ikke en “stor greie”.
Men å bli nominert i Gryxen-Awards dèt betyr ufattelig mye. Takk!

Hva er Gryxen-Awards sier du? Les mer HER og HER! Og bli gjerne med å nominere og stemme.

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Bilde: Canva.com
#gryxenawards #natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket

 

Var det virkelig bare “før i tiden”?

Bilde: Fotavtrykket

 

Vi lever i et samfunn der vekst og fremgang belønnes. Vi skal hele tiden opp og frem. Vi må alltid se mot noe nytt. Vi skal strebe etter å utvikle oss og bli flinkere, kjappere og bedre. Men hva er feil med “det gamle” som er bra? Hvorfor skal vi flytte oss vekk fra noe som virker?

 

Hører det virkelig fortiden til å ta vare på og å reparere det man allerede eier, i stedet for å kjøpe nytt? Hvorfor hører det fortiden til å bøte og lappe klær, eller å arve klær? Var det virkelig bare “før i tiden” man brukte av det man allerede eide, i stedet for å kjøpe nytt? Eller spurte naboen, en venn eller et familiemedlem om å låne noe man trengte? Hører det bare fortiden til å ta vare på all maten, å sørge for at så lite som mulig blir kastet? Og var det bare “før i tiden” vi støttet den norske bonden og de lokale aktørene, og tenkte på at det er viktig med selvforsyning?

 

Nå for eksempel, er det nesten umulig å gå inn i en butikk for å kjøpe matvarene vi trenger -uten at de er pakket inn i en eller annen plastforpakning. Før i tiden var det ikke mange varene vi fikk kjøpt som var pakket inn i plast. Melka kom på glassflasker, som ble levert og brukt på nytt. Grønnsakene ble solgt i løs vekt, gjerne rett fra bonden. Og det var mange flere kjøttskjærere med direkte utsalg av akkurat den mengden og den typen kjøtt vi ville kjøpe, f.eks -pølser, stek eller pålegg. Ferskvaredisk var mer vanlig, der vi fikk kjøpe akkurat det vi trengte av blant annet oster, smør og fisk, helt uten plast som innpakning. Og mel, sukker, salt og mye annen tørrvare var å få kjøpt i store beholdere, slik at det skulle vare lenge.

Nå blir det aller meste solgt i små-pakker, der det er mest plast. For eksempel hamburgere i to-pakning, kyllingfilè i to-pakning, pølser i to eller tre-pakning, og nøtter, frukt, grønnsaker, kjeks osv. i småpakker. Greier vi ikke å kjøpe mat i større kvanta lenger, for å så fryse det ned og ta opp det vi trenger? Greier vi ikke å kjøpe frukt og grønnsaker, nøtter eller kjeks (og annet) i store pakker, for så å fordele det og spise det vi har behov for, når vi trenger det? Det er faktisk billigere å kjøpe de store pakkene, i stedet for de små. Og hva med all den ekstra plasten som blir kastet på grunn av dette?

 

Det var mye som ble gjort før i tiden som er bedre enn det vi gjør nå i dag- som er bedre for både mennesker, dyr, bankkonto og ikke minst natur, miljø og klima. Så, kanskje vi skal se mot fortiden for “nye” løsninger!?

 

 

 

Takk for at du leser Fotavtrykket. Og likte du dette innlegget, eller noen andre, setter jeg stor pris på at du deler innlegg med venner og i sosiale medier.

Har du lest: Søppel?  og  Dumb people – Smart phones, smart cars, smart homes…

Bilde: Fotavtrykket
#natur #miljø #klima #blogg #fotavtrykket